Da kan en si ENDELIG

for noen, det vil si dem som har kjøpt seg Garmin utstyr og fisker mye på Mjøsa.
Jeg har aldri eid noe Garmin produkt, men må si jeg ble smått imponert over utstyret da jeg var med Johan en tur i fjor. Enkelt å bruke, holdbart til tusen og veldig detaljerte kart og ekkolodd bilder. Vi fant og fikk laks også. Et av ankepunktene mine mot Garmin har vært at de ikke har hatt et kart over det vannet jeg fisker mest i, men nå har dem kommet med lovnad om at dette er underveis og at det etter planen skal være klart til sesongstart.
Med ett ble plutselig GPSMap 5012 eller 5008 veldig aktuelt sammen med en GSD24, GMR18HD og passelig svinger. Det er kvalitet i alle ledd og det er få som har vært borti Garmin som klager på brukergrensesnitt eller kvalitet. Med kart over Mjøsa har vi Mjøstrollere nå endelig et superb instrument som kan måle seg med Simrad, Furuno og Raymarine. Siden en ikke har et selv kan en ikke si det er bedre enn noen av de forannevnte, men i løpet av sesongen håper jeg å ha på plass litt utstyr. Mulig en dropper ekkolodd modulen og anskaffer et Furuno 627 eller 527 i stedet for.
Uansett SPENNENDE at verdens ledende navigasjonsfirma endelig har oppdaget den lile dammen vår.

GPSMAP fra 5 serier og oppover har touch screen og har et brukergrensesnitt det tar 4.5min å sette seg inn i, her er det ikke mye knoting det er gjennomført og logisk. En behøver heller ikke sitte hele økta og justere om bunnen endrer seg fra 14 til 76meter. Moro!!

Unge herr Moen, eller Helgøya som mange kjenner meg som har vært svært lite aktiv på bloggfronten den siste tiden, men dette er nå i ferd med å endre seg. Det vil bli en del fiske i 2013, og kanskje kommer det en overraskele i løpet av sommeren/høsten, men denne er kun de mest betrodde innvidd i på det nåværende tidspunkt. En ting jeg har bestemt meg for er å filme mye mere i 2013 og med et SKIKKELIG kamera som GoPro Hero3 Black Edition er dette mulig, loop funksjonen der bør få det til å renne av kjeften for sportsfiskere, da får du nemlig HUGGET på linsa. 

Håper å komme med en fyldigere rapport om GoPro senere, det samme håper jeg og vil gjelde Garmin utstyret. Skal teste GPSMap5012, GSD24 og GMR24HD i begynnelsen av april. Satser på KNALL rapport om utstyret samt film fra den turen :)

Det er og planlagt noen turer utover året, hvorav lakseturen til Trøndelagen nok blir årets høydepunkt, og jeg håper en skal klare å sette noen rekorder i 2013. Gjerne opp på 9kgs grensa på ørret og gjedde over 130cm hadde vært moro. Og skulle jeg endelig få åbboren min over kiloen må året nok kunne sies å være fullkomment, klart slut!

En fantastisk blogg

http://www.djiihaa.com/


Greit nok det er ingen fiskeblogg, men alikevel en blogg jeg har hatt gleden av å finne. Står masse interessant her, og denne legges nok rakt inn på blogglista mi.
Fjellbohemen, ja Bohem gir meg enga assosiasjoner, men velger å se bort fra Oslorottene i denne anledning.

Skremt av trolling

Ja dette var artikkelen som sto på trykk i Ringsaker Blad den 28. juli. At en mann som ikke har sett en sluk siden 1985 kommer med slike uttalelser er jo for såvidt ikke noe nytt, men at en journalist kan skrive slike ting i en avis uten å gjøre noe research burde få Norges trollingforbund til å reagere. Hørte rykter om denne artikkelen torsdag kveld, men tok meg ikke bryet med å lese den. Når jeg leste den ble jeg ganske lattermild og fikk litt medfølelse for mannen. Han hevder blant annet at fiske nå bedrives med båter og utstyr han ikke kunne drømme om. Vel kjære Arve Nils, ting utvikler seg. I 1985 var det ikke så mange som trodde på widescreens på 60 tommer og 3D, medisin har utviklet seg, i 1940 var det ikke nærliggende å tro at forventet levealder i Norge skulle passere 80 år heller, men så kom antibiotika, vi har fått marevan og  albyl-e. Det er nå litt moro å lese om at en som har vært leder i en fiskeforening er SÅ utdatert på fakta og lirer av seg påstander om at planeboard er oterfiske og dyprigg er blysøkke med masser av kroker til. Samt at trollingfiskerne tømmer fjorden for fisk og har et uetisk syn på det som engang var en hobby. 

Nå er det agurktider og i agurktidene er det jammen meg mye rart som skrives, har sendt journalisten noen få linjer hvor jeg mumlet noe om nonsens og at kanskje den sikkert hyggelige gamle mannens båt burde få stått under presening i 25 år til. Du snakker ikke om fiskeetikk for å så la deg avbilde med en klubbe og en blødende kleppet Mjøsørret, for alt jeg vet er det ikke sikkert at herr Børresen har fått med seg at minstemålet nå er økt til 50cm en gang. Nei dette skal det bli moro å følge med utover og jeg forventer nesten at noen i NTF tar kontakt med journalist Knut Erik Landgraff og forteller han noen sannhetens ord. 

knut.erik.landgraff@ringsaker-blad.no

Fiske etisk hilsen

Team Helgøya

Da har Morten i NTF snakket med Børresen og det virker som det er noen som har ønsket å bedrive revolver journalistikk her. Børresen har ønsket å sette fokus på oppsyn og regelverk på Mjøsa og det kan ingen bebreide han for. Knut Erik derimot... vel han burde kanskje anmodes om et gjensyn med journalisthøyskolen (om han har gått der).

Tirsdag-Torsdag på Revyriket

Etter bokstavelig talt å ha fulgt Jahn Teigen og mil etter mil ankommer vi hytta tidlig en tirsdag morgen. Der en kunne stifte bekjentskap med en koffert og laptop en glemte etter siste laksetur i juni. Selvfølgelig glemte en ikke igjen dette, en bare la det der for å få et påskudd til en ny runde i vannet.
Vel oppe pakker vi ut utstyr og oppdager til vår store forskrekkelse at det hverken var med sovepose eller sko!!! Trøtte i tryne og veldig klar for senga måtte turen settes til Grong (de har pol der) for å handle sko og soveposer. POLET åpnet kl 11!!! På en tirsdag, synd og skam... men men vi fikk nå tak i det vi trengte og distre er vi muligens, men cognac, øl, jäger og vodka var nå i bilen. NU ventet sengen så laksen.


Vannet var styggdigert og det er ikke bestandig det beste for å ta laks her ute, men fanden vi hadde reist over land og strand, gjennom ild og vann for å stifte bekjentskap med den vakre atlanterhavslaksen. Som det i følge Bobben visstnok bare skal finnes i 15 land, i motsetning til damer som en har i alle.
Vi satte ut båten og duret utpå, agnene ble plassert i vannet og det var bare å vente...å vente...å vente så går det en 20 min tid før det skjer noe. Ei snelle suser av gårde og vi er sikre på at NÅ... men neida den gikk igjen, bumhugg (som vi har hatt en del av der oppe) nye minutter går og vi tar oss en pils, vi tar oss to pils, kanskje også tre før det igjen går i ei snelle. Turens første fisk kan landes, en sjøørret vi anslår til 1.4-1.5kg. Avkrokes i vannet og svømmer tilbake mot dypet det ble noen flere ørreter første ettermiddagen kvelden, men null laks så kursen ble satt mot hytta for rådslagning.

Seff vi hadde glemt SIGARER, en får ikke laks uten sigarer, så da ble det bestemt at kursen skulle settes mot Namsos neste dag. Een vellykket dag forøvrig (sånn utenom laksemessig) herværende ble spurt om leg på polet og sjekket opp av berta i kassa på Narvesen (kunne det vært søstra til Vilhelm). Vi fikk også tak i sigarer an mass så NU sku laksen til pers.
Opp på vannet ut med båten av med klærne og uti med betene... litt solbrente på arma, og noen flere sjø og innsjøørrer... men hvor F var laksen? Ikke så vi noen, ikke hørte vi om noen og ikke fikk vi noen. Og dette på tross av både jägermeister, sigarer, ganske ferskt haill og cognac. Nå ble gode råd dyre.


Torsdag! litt mindre sol, kunne være muligheter for litt regn. Ny oppbunkring av øl, da det første brettet var tomt. Slappe litt av sette kursen utpå, men med mindre håp om fisk denne gangen. Med fisk mener jeg laks, som sagt vannet var for stort, været var for godt, laksen var for rask, vinden var feil, den blåste for mye og litt for lite og kom i fra feil retning hele tiden. Samme hvor mye den snudde på seg, maken det å være laksefisker er ingen dans på roser, derimot skraping opp og ned stilken.


Men vi koser oss da på tur eller akkurat nå gjorde vi ikke det, vi var fucked up, fullstendig motløse og noe utålmodige. Men siden vi hadde fått bra med sjøørret og ørret måtte vi jo gjøre noe rekti. Kanskje det ikke var laks i vannet, da ville jo selv vi slite med å få laks... Setter kursen mot et hot sted, regnet gjør sin entre og turen forandres fra fiasko til suksess, det sier bang... fisken sitter og den baser ut  meter


Jeg har aldri vært noen filmer, det er ikke HP heller, men vi gjorde nå et lite forsøk. Resultatet ble en fisk på 7.6 som skal nytes på grillen senere i sommer. Vi hadde fått laks og var særs fornøyde vi hadde en sjøørret på 2.1 også denne dagen. Flotte torsdagen

Nu skulle det feires (vi hadde forsåvidt feiret laksen 3 dager til ende allerede, men en siste kveld gjorde seg det og)




I august setter en igang med å nynne på Mil etter mil igjen  

Liten rapport fra natt til lørdag (eller fredag)

Kompisene har tatt bra med fisk siste tiden, mens jeg har sittet på land og glant på EM. Mye diger ørret har bitt på, noen er tatt med til land, andre er satt tilbake. Selv har en liksom gitt litt f, og regelrett dreti i fiske på hjemmelige trakter dette året. Har kommet til slutten av juni og et normal år ville en fort hatt 30-40 netter på Mjøsa, i år kan de telles på to hender.
I går maste naboen på om jeg kunne ta med han utpå fordi han ikke hadde fått noen mjøsørret på tross av mange forsøk. Det kan tenkes jeg har vært litt storkjefta etter noen bokser øl og glass whisky den senere tiden, men akk... Noe motvillig fikk jeg ordnet barnepike og sa vi kunne ta en liten tur på morgenkvisten.
Hadde ikke helt trua på fisk, men startet nå opp den gamle veteran toyotaen og trailet jolla med til rampen og der satte vi ut båten i 2.15 tiden på natten. Var fin fint vær med god temperatur og nada vind, så om det itte ble noe fisk kunne det bli en hyggelig tur med fittprat, litt ljuging om de store som slet sena eller slapp, samt annet rølp som single sommeryre kara tala om.
Satte betene i vannet og duret utover på Mjøsas store flate, hadde bestemt hvor en skulle sette inn støtet allerede da en bestemte seg for tur, men måtte innom der og der og der først.
Det gikk en time intet skjedde, noen kvister kjørte vi forbi, noen måker sirklet over vannet og det var ikke mange båtene og se utpå. Ringte en kompis som hadde fisket bra siste tiden og spurte litt om hva han kjørte med siste dagers erfaringer osv. Tomic hadde han i allefall ikke troa på, hurra tenkte jeg for her var det 2 Tomicer uti og etter samtalen satte jeg å en 3. senket den ned på en "standard dybde" for denne tiden og vi kjørte litt videre. Vi begynte å nærme oss stedet jeg hadde siktet meg ut og som jeg har noen fine fisker de siste årene, litt over halv fire på denne lyse natten tar jeg opp ene overflate stangen for å bytte sluk. I det jeg er i ferd med å knyte på en ny plugg hører jeg rare lyder fra riggen bak meg før Tekotaen eksploderer i nydelig filarmoniske toner (hørtes slik ut i mine ører) og det duret utover med ganske hard brems. Det blir lettere kaos i den lille 15 fotern og de resterende stenger må inn da en skjønner dette ikke er en 2kgs fisk og jeg vil eliminere flest mulige faktorer for å miste fisken. Omsider får en alle betene opp i båten og ørreten er nå 3-4meter unna oss ifølge telleverket på snella, vi ser en ganske grov sporde og vi ser pluggen mot den mørke ørretakgrunnen.

Siden naboen ikke er veldig erfaren hadde han fått i oppgave å filme slutten av fighten, mens jeg selv skulle ta meg av håvingen. Gjorde en to tre forsøk før fisken omsider kom seg opp i håven, og den var større en jeg først trodde, vekten stoppet på 5,3kg og et flott eksemplar av en merket mjøsørret uten fettfinne kunne legges i igloo boksen og gjøres klar for røyking senere i sommer.
Naboen fikk litt senere sin første mjøsørret på egen stang, snelle og wobbler og var minst like om ikke mere stolt enn meg da en kom inn til havna igjen. Dette var en nydelig grillfisk på 1,5kg. Det er tydelig at det er mye utsatt fisk i Mjøsa, og disse er jeg mer restriktiv i å sette ut igjen enn villfisk. 5,3kgs kunne nok blitt satt tilbake da den satt ganske fint, men det ble ikke gjort.
Så på mine 8-9 turer sålangt i år har jeg følgende skryteliste av mjøsørret over 3kg (alle som er beholdt har vært settefisk) Ligger bildelink på noen av de, men jeg er ingen fotograf!
7,59kg
6,15kg
5,3kg
4,75kg (satt tilbake)
4,25kg
3,75kg
3,25kg

Så i år har fru fortuna vært snill med meg, da jeg har 5 fisker over toppnoteringen fra i fjor og det har vært moro med pundinger igjen da disse to er de første siden Lyn-Kamma på Ullevål i 2006.

Filmingen er ikke helt bra her, da naboen var noe stresset som en kan høre og holdt telefonen på en slik måte at en måtte rotere videoen og dermed ble det smalfilm, men dere hører han puster og peser, dere hører litt snelle sang og dere hører at jeg hadde strøket med glans på teologi studiet 




Måtte fru Fortuna fortsette å følge meg fremover, for det er jo vitterlig mere moro når man lykkes.
Da blir det Trøndelag igjen første uka i juli, bare svippe innom Manchester først