søndag 24. juli 2011

Vi vil aldri slippe vår ytringsfrihet eller la oss true til stillhet!



















Episodene i Oslo og på Utøya fredag er av en slik karakter at vi ikke har ord som er dekkende i det norske språk. Forferdelig, tragisk, uvirkelig er vel 3 ord som er blitt brukt. Alle er beskrivende for det som skjedde, men ikke dekkende. Slike hendelser har vi aldri opplevd i fredstid, og det har ingen andre land heller. Det er en hendelse vi vil bruke årtier på å forstå, om vi i det hele tatt har evner til å forstå det som skjedde.
Det er anholdt et menneske som har sagt han har tilknytning til begge disse hendelsene, han har også skrevet et manifest eller deler av et manifest som forteller om sin ideologi og hvorfor han gjorde som han etter all sannsynlighet har gjort. Det er for meg helt ubegripelig at noen er i stand til å gjøre noe slikt. At noen har andre ideologier, tanker og meninger enn andre er sunt og fint. Det skal være en sterk ytringsfrihet her i landet og aller helst i hele verden, men det skal ikke være slik at du blir skadet eller i verste fall må bøte for livet for dine meninger, standpunkter eller ideologier.

Det er nærliggende å tro at Utøya ble valgt fordi gjerningsmannen visste at der ble det avholdt sommerleir for AUF, og dette er ungdommer og barn som samles. Disse har ulikt syn på hvordan en skal styre Norge fremover enn det gjerningsmannen har. Gjerningsmannen har jo uttrykt et stort hat til islam, og det blir feil av meg å si hvorfor. Men etter hva jeg vet om radikale islamske miljøer står ikke ytringsfriheten veldig sterkt i disse miljøene. Det blir derfor dobbelt så vanskelig for meg å forstå HVORDAN en som da sier seg uenig med islamsk fundamentalisme og selv utøve handlinger en kjenner igjen fra områder med islamsk ekstremisme. Det er nærliggende å tro at ofrene ble offer fordi de hadde en annen mening enn gjerningsmannen, deres ytringsfrihet ble ikke respektert, de måtte betale den høyeste prisen for at de viste hva de sto for. Dette er ungdom Norge kan være stolte av, det er slik ungdom som jeg ønsker skal ta over roret til AS Norge i fremtiden. Det skal gjøres klart at jeg ikke deler AUF eller AP sitt partiprogram 100%, men deres ytringer og meninger skal møtes med den samme respekt som din og min. Det skal ikke være slik at vi skal kues til å tie her i landet. Vi skal ha forskjellige synsvinkler på utfordringer som venter, det være innenfor samferdelspolitikken, avgiftspolitikken eller utenrikspolitikken. Flere synsvinkler gir ofte en mer reflektert og god løsning på utfordringer.

Jeg ser på forskjellige sosiale medier at fler og fler tar til orde for å henrette gjerningsmannen, andre mener han må brenne i helvete. Etter det vedkommende har gjort er det ikke vanskelig å forstå at slike ytringer kommer til syne, men jeg håper og tror at dette er forhastede kommentarer fra personer som er preget av den største og mest ulykkelige hendelsen i Norge siden 1940. Grunnloven vår sier at vi ikke kan gjøre gjeldende lover med tilbakevirkende kraft, det vil med andre ord si at uansett hva en gjør kan en ikke lage nye lover som kan straffe deg for det. Så lenge vi ikke har dødsstraff her i landet er det dermed ikke et reelt kasus å diskutere henrettelse av gjerningsmannen.
Det er også noe tidlig å begynne å snakke om straff synes jeg, før en i det hele tatt kommer så langt må en la sakkyndige finne ut om vedkommende er strafferetslig tilregnelig, eller om han var sinnsyk i gjerningsøyeblikket. Media sier at han har planlagt dette i 9 år og at han har skrevet dagbok, dette behøver ikke å si noe om at han er strafferetslig tilregnelig. Det å være lese og skrivekyndig er heller ikke et kriterie for om du er strafferetslig tilregnelig eller ikke. En psykiater kan sikkert støtte meg i denne hypotesen.
Så jeg synes at folk skal besinne seg med hvilke grupper en joiner på f.eks facebook og hva en skriver i det offentlige rom, i verste fall kan en skrive noe som er injurierende og dermed sitter en litt i klisteret selv.

I stedet for bør vi nå alle ta hverandres hender, vise de rundt deg, dine venner og andre at du er et medmenneske, et medmenneske som er glad for at en bor i Norge der det er lov å ha egne meninger, også meninger som går på tvers av andres. At en skal få lov til dette uten at en må lide noe for det. For hva er det gjerningsmannen ønsker med hendelsene sine? Han ønsker nok å spre frykt, han ønsker å starte en revolusjon i Europa og ta de islamvennlige. Hvem er han som skal få lov til å gjøre noe slikt, som skal få rokke ved vår rett til å si, mene og tenke hva vi vil?
La oss alle samles gå i fakkeltog og vise vår avsky ovenfor disse tragiske hendelsene, la oss vise at vi bryr oss om hverandre.
Som Stine Renate Håheim sier: ”Om en mann kan utvise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen”. Dette er utrolig fine ord fra ei jente som var i nærheten av den ene hendelsen, dette burde være en rettesnor for hvordan vi opptrer ovenfor hverandre, om vi står på høyre eller venstre side eller om vi står i midten. Om vi følger kristendommen, om vi følger islam, hinduisme eller buddisme.

“Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.”

Dette er et utdrag fra diktet «Til Ungdommen» av Nordahl Grieg, og jeg syns vi skal tenke litt gjennom disse fire linjene i disse tider, og i tiden vi har igjen.
Ingen av oss klarer seg alene, vi er avhengig av andre, vi bygger menneskelige broer med nestekjærlighet og omsorg, broer som går på tvers av religion, politikk, kultur eller seksuell legning, nå har vi nordmenn en enestående mulighet til å bygge broer som får hatet ut av landet vårt. Du og jeg sammen må bidra for at denne broen skal vare. På denne måten hedrer vi også de som måtte bøte med livet på jobb i Oslo, eller på sommerleir i Tyrifjorden. Klarer vi å renske ondskapen bort vil vi ha et land det virkelig er godt å leve i, et land der ingen er redde, hverken for å gå ut etter mørkets frembrudd eller for å si meningen sin.
Ingen er skyldig til det motsatte er bevist, og ingen er dømt før retten har dømt de, dette gjelder uansett hva vedkommende står tiltalt for, la oss ikke glemme de demokratiske verdiene våre, selv i en slik tung og vanskelig tid som vi nå er inne i.
De aller fleste av oss er ikke direkte berørt av disse hendelsene, kanskje nettopp derfor er vi i stand til å støtte de som er berørt. Det forplikter vi oss som medmennesker å gjøre.

Måtte dere få hvile i fred, mine tanker går til deres venner, familie og andre pårørende.
Dere blir ALDRI glemt

Ingen kommentarer: