Karismax og åbbor

Kom seg omsider ut med båten i dag. Skulle jakte Perca fluviatilis, samt gjerne en salamo trutta.
Åbboren er bunnfisk og i allefall på denne tiden av året, mens ørreten gjerne jager pelagisk så den kan en treffe på fra 1 til 20 meter.
Karismax er glimrende og tunge balansepilker som raskt stuper ned mot bunn, og tunge
balanser er nødvendig når en skal jakte på de stripete krigerne.
Dagens fangst var ikke all verden, med 8 stk i balja og det dobbelte som var bortpå
pilken og lugget litt. Ørreten glimret igjen med sitt fravær og jeg lurer på om jeg noen gang vil få en ørret på pilk.
Størrelsen på åbboren var fin fin matfisk, og spises til middag i morgen.
Dessverre blåste en inn igjen alt for tidlig da Mjøsa bestemte seg for å bli hvit og da
er det bare å pakke snippsekken for late sportsfiskere som ikke gidder å bruke anker.



Perca fluviatilis forekommer fra standkanten og ned til 60 meters dyp. Som ung er abboren stimfisk, mens eldre fisker gjerne er solitære. Abboren samler seg gjerne ved trerøtter, synketømmer, vegetasjon, brygger og brokar. I dype oksygenrike innsjøer går den ned til største dyp. Abboren tar insektlarver, krepsdyr og småfisker. Større individer lever vesentlig av fisk som krøkle, hork, mort, laue og yngre abbor. Abboren er stasjonær, men vandringer kan forekomme i større vann.
Kilde: Aschehougs store fiskebok samt egene erfaringer