I går maste naboen på om jeg kunne ta med han utpå fordi han ikke hadde fått noen mjøsørret på tross av mange forsøk. Det kan tenkes jeg har vært litt storkjefta etter noen bokser øl og glass whisky den senere tiden, men akk... Noe motvillig fikk jeg ordnet barnepike og sa vi kunne ta en liten tur på morgenkvisten.
Hadde ikke helt trua på fisk, men startet nå opp den gamle veteran toyotaen og trailet jolla med til rampen og der satte vi ut båten i 2.15 tiden på natten. Var fin fint vær med god temperatur og nada vind, så om det itte ble noe fisk kunne det bli en hyggelig tur med fittprat, litt ljuging om de store som slet sena eller slapp, samt annet rølp som single sommeryre kara tala om.
Satte betene i vannet og duret utover på Mjøsas store flate, hadde bestemt hvor en skulle sette inn støtet allerede da en bestemte seg for tur, men måtte innom der og der og der først.
Det gikk en time intet skjedde, noen kvister kjørte vi forbi, noen måker sirklet over vannet og det var ikke mange båtene og se utpå. Ringte en kompis som hadde fisket bra siste tiden og spurte litt om hva han kjørte med siste dagers erfaringer osv. Tomic hadde han i allefall ikke troa på, hurra tenkte jeg for her var det 2 Tomicer uti og etter samtalen satte jeg å en 3. senket den ned på en "standard dybde" for denne tiden og vi kjørte litt videre. Vi begynte å nærme oss stedet jeg hadde siktet meg ut og som jeg har noen fine fisker de siste årene, litt over halv fire på denne lyse natten tar jeg opp ene overflate stangen for å bytte sluk. I det jeg er i ferd med å knyte på en ny plugg hører jeg rare lyder fra riggen bak meg før Tekotaen eksploderer i nydelig filarmoniske toner (hørtes slik ut i mine ører) og det duret utover med ganske hard brems. Det blir lettere kaos i den lille 15 fotern og de resterende stenger må inn da en skjønner dette ikke er en 2kgs fisk og jeg vil eliminere flest mulige faktorer for å miste fisken. Omsider får en alle betene opp i båten og ørreten er nå 3-4meter unna oss ifølge telleverket på snella, vi ser en ganske grov sporde og vi ser pluggen mot den mørke ørretakgrunnen.
Siden naboen ikke er veldig erfaren hadde han fått i oppgave å filme slutten av fighten, mens jeg selv skulle ta meg av håvingen. Gjorde en to tre forsøk før fisken omsider kom seg opp i håven, og den var større en jeg først trodde, vekten stoppet på 5,3kg og et flott eksemplar av en merket mjøsørret uten fettfinne kunne legges i igloo boksen og gjøres klar for røyking senere i sommer.
Naboen fikk litt senere sin første mjøsørret på egen stang, snelle og wobbler og var minst like om ikke mere stolt enn meg da en kom inn til havna igjen. Dette var en nydelig grillfisk på 1,5kg. Det er tydelig at det er mye utsatt fisk i Mjøsa, og disse er jeg mer restriktiv i å sette ut igjen enn villfisk. 5,3kgs kunne nok blitt satt tilbake da den satt ganske fint, men det ble ikke gjort.
Så på mine 8-9 turer sålangt i år har jeg følgende skryteliste av mjøsørret over 3kg (alle som er beholdt har vært settefisk) Ligger bildelink på noen av de, men jeg er ingen fotograf!
7,59kg
6,15kg
5,3kg
4,75kg (satt tilbake)
4,25kg
3,75kg
3,25kg
Så i år har fru fortuna vært snill med meg, da jeg har 5 fisker over toppnoteringen fra i fjor og det har vært moro med pundinger igjen da disse to er de første siden Lyn-Kamma på Ullevål i 2006.
Filmingen er ikke helt bra her, da naboen var noe stresset som en kan høre og holdt telefonen på en slik måte at en måtte rotere videoen og dermed ble det smalfilm, men dere hører han puster og peser, dere hører litt snelle sang og dere hører at jeg hadde strøket med glans på teologi studiet
Måtte fru Fortuna fortsette å følge meg fremover, for det er jo vitterlig mere moro når man lykkes.
Da blir det Trøndelag igjen første uka i juli, bare svippe innom Manchester først
